– Å ta på seg den røde Vard-drakten er noe helt spesielt
Skrevet av Øystein Eide
Sixten Dalen Jensen husker fortsatt følelsen av å bli en del av A-stallen i Vard. Han husker tryggheten av å komme tilbake til moderklubben etter å ha prøvd seg i andre klubber, og han kjenner fortsatt på gleden og stoltheten av å ikle seg Vard-drakten og være en del av Vard-familien.
Det startet som det ofte gjør. Med en kompisgjeng som var glad i fotball, glad i å konkurrere og drømme om en stor fotballfremtid. At Sixten Dalen Jensen startet i Vard var selvsagt ikke tilfeldig. Når far i huset heter Kjell Sture Jensen, da sier klubbvalget seg selv.
– Det måtte nesten bli Vard ja. Det startet vel i en gymsal på Hauge skole, og pappa var trener, sier Sixten.
28-åringen har tatt plass i peisestuen på Vard-huset, et hus han har tilbragt utallige timer i, et hus og et miljø han trives veldig godt i. Han nyter en velfortjent pause etter en god sesong i 2. divisjon. Det vil si pause kam være så mangt. Sixten er ikke kjent for å ligge på latsiden. Han gjør det som skal til for at den løpssterke kroppen skal holdes i gang.
– Det er selvsagt godt med en liten pause etter en lang sesong, men jeg får lagt inn noen løpeturer og noen økter, og jeg merker ganske fort at jeg gleder meg til å komme i gang igjen.
Allsidighet
Barneårene var preget av allsidighet. Det gikk i fotball, trampett, skating, litt håndball og mange turer på fjellet for å nevne noe. Etter hvert tok fotballen over, og unge Dalen Jensen skjønte at dette kunne bli noe.
– Jeg tror den allsidigheten i barneårene var viktig. Vi var mye på banen i Skåredalen, og jeg merket jo at jeg var blant de bedre på det laget jeg spilte på, men det var ikke slik at vi var et lag som alltid vant og som herjet med motstanderne. Jeg husker fortsatt at vi blant annet tapte 22-0 mot Djerv 1919. Vi var en stor gjeng, og hadde vel tre lag på mitt kull. I 12-13-årsalderen hadde ble det ett enerlag og to jevne toerlag. Etter hvert begynte vi å vise godt igjen.
NM-finale
Dalen Jensen kan blant annet skilte med kretsmesterskap, seier i Adidas Cup i 2010 og det store høydepunktet – NM-finale i G16-klassen.
– Å spille seg til finalen i NM var stort. På veien til finalen slo vi blant andre Viking, Brann og Molde. I finalen ventet Vålerenga og de ble et lite nummer for store. Men det var uansett en enorm prestasjon at et lag fra en Vard klarte å måle krefter med alle disse klubbene. På det Vålerenga-laget var det en del gutter som i dag markerer seg godt i eliteserien, for eksempel Niklas Castro som har herjet for Brann i eliteserien, forteller Sixten.
På Vard-laget var det også en som har vist godt igjen i eliteserien de siste årene, Thore Baardsen Pedersen.
– Vi var en kompisgjeng. Thore, meg, Lasse Fredheim, Michael Lie, Lasse Wee, Erlend Øveraas, John Lea og Knut Hjelle for å nevne noen. Og kameratskapet fra den gangen har vi beholdt. Vi pleier å samles til gjenforening og pølsefest på Vard-huset hvert femte år og det tror og håper jeg vi kommer til å fortsette med i lang tid fremover.
Tid og tålmodighet
Sixten ble en del av A-lagstroppen i Vard i ung alder. Han var 16 år da drømmen gikk i oppfyllelse og han for første gang trente med «de store gutta».
– Å bli en del av A-laget til Vard var selvsagt en drøm jeg hadde hatt lenge. Samtidig viste jeg at det var viktig å være tålmodig. Det hadde både pappa og andre trenere fortalt meg. Jeg var nokså sent utviklet, og jeg visste at jeg måtte jobbe hardt og målrettet over tid hvis jeg skulle nå målene mine.
I 2016, det året han fylte 20, var Dalen Jensen fast på A-laget til Vard. I tiden fra han ble hentet opp i A-troppen for første gang, hadde han sett jevnaldrende spillere ta steget for ham. Thore Pedersen, Bjørn Inge Utvik, Per Kristian Braatveit og Martin Samuelsen var blant de som viste vei.
– Martin spilte en sesong med oss i Vard før han ble hentet til Manchester City. Thore ble fast i Vard en god stund før meg. Jeg tenker at det først og fremst var inspirerende å se andre klare å slå gjennom og vise at det var mulig.
Til saft-bygda
For Sixten sin del skulle det neste steget bli preget av mye dyktighet og litt tilfeldigheter.
– Etter noen år i Vard der jeg på slutten var litt inn og ut av laget tenkte jeg at et nytt miljø kunne være bra for meg. Jeg flyttet til Sogndal for å studere og via Karl Oskar Emberland og hans kontakter der oppe fikk jeg trene med Sogndal. Det var ikke aktuelt for Sogndal å hente meg så de anbefalte meg å spille for Fjøra i 3. divisjon. Sogndal så alle kampene til Fjøra og på den måten kunne de følgje med på meg. I Fjøra fikk jeg en fri rolle og jeg fant tilbake til spillegleden. Laget hadde i praksis rykket ned da jeg kom dit om sommeren, og vi klarte nesten å holde oss etter en meget sterk høst.
Etter den høsten ble Sixten hentet til Sogndal, først og fremst for å spille på andrelaget som hadde rykket opp til 3. divisjon.
– Fra januar 2018 var jeg med på sesongoppkjøringen. Jeg fikk bli med på treningsleir og jeg begynte etter hvert å få gode signaler. Men det ble ikke så mye spilletid i treningskampene. Jeg startet ikke én av de kampene. De hadde GPS-målinger på oss på alle treninger og de ganske fort merke til løpsstyrken min. Eirik Bakke som trente laget på det tidspunktet, likte meg godt, og i serieåpningen borte mot Aalesund ville han overraske motstanderen og spille 4-3-3. Da trengte han en som løp som F, og plustelig var jeg inne på laget. Og der ble jeg værende.
Det ble 26 seriekamper, 25 av dem fra start, for Dalen Jensen den sesongen. Et ungt og energifylt lag med en scoringskåt Sigurd Haugen på topp, Mathias Dyngeland i mål og Ulrik Fredriksen i som kriget der treneren brukte ham, lå på 2. plass etter halvspilt sesong. De endte på 4. plass, og tapte i kvaliken mot Aalesund.
– Jeg var veldig fornøyd med egen innsats og lagets prestasjoner og jeg tenkte ikke så mye lenger enn det. Jeg hadde kontakt med Eirik Horneland og Karl Oskar Emberland som trente FKH på det tidspunktet, og jeg visste at de fulgte med på meg.
Fra saft-byda til Haaland-land
Så kom 2019. Sogndal fikk en tøffere start på sesongen. De endte på 6. plass og Sixten fikk ikke like mange kamper fra start. I 2020 ble det ny formasjon og litt færre kamper på haugesunderen. Han stoppet på 71 kamper i den hvite Sogndal-drakten. To gode sesonger, og en litt tøffere i 2020.
– 3-4-3 var ikke en formasjon som passet meg. Jeg hadde i utgangspunktet kontrakt ut 2021, men klubben var villige til å la meg gå, og valget falt da på Bryne. Så fra 2021-sesongen ble det Bryne og 4-3-3 igjen. Det var en kjekk klubb å komme til. Bra trøkk på tribunen og gode lagkamerater. Det startet ikke så bra, men det gikk seg til etter hvert. Så ble ny trener fra 2022-sesongen. Han hentet «sine» spillere, og jeg skjønte for at det ville bli tøft. Da ble det etter hvert en enkel avgjørelse å returnere til moderklubben.
Så fra sommeren 2022 var Sixten Dalen Jensen tilbake i klubben han hører hjemme. Han fikk 44 kamper for Bryne fordelt på to sesonger.
Tror nytt stadion vil gi klubben et boost
Å gå ned en divisjon og komme tilbake til Vard føltes ikke som en nedtur eller en nedjustering av ambisjoner for Dalen Jensen.
– Jeg ville hjem å hjelpe Vard. Det betyr noe ekstra å ta på seg Vard-drakten. Det var jo det som var drømmen min som liten. Jeg trives utrolig godt i klubben. Nå er jeg 28 år og kan ikke beskrives som ung og lovende lenger. Samtidig har jeg en ung kropp og jeg ser for meg at jeg kan holde det gående lenge. Jeg har mange gode år igjen og selv om jeg noen ganger kan tenke at jeg ikke står øverst på ønskelisten til klubber høyere i divisjonssystemet, så står jeg klar på perrongen hvis den rette muligheten dukker opp.
I tillegg til en innholdsrik fotballkarriere så langt, har Sixten utdannet seg til lærer, som sin far og mor, og er i dag fast ansatt på Vormedal ungdomsskole.
– Jeg trives veldig god med den hverdagen jeg har nå. Og jeg ser veldig frem til den dagen Vard får på plass Stadion 2. Det har vært helt ok å spille på Sakkestad, men det er noe eget ved å komme her på Vard-huset, ta seg en kaffe og møte gode fotballvenner før man går ut og trener. Jeg tror det vil gi en stor opptur for Vard som klubb å få på plass et eget stadion, og jeg håper jeg får være med på det.
Vil gi tilbake
Selv om planene om å legge skoene på hylla er mange, mange år frem i tid, tenker Dalen Jensen at han ønsker å bidra også etter at den aktive karrieren er over.
– Jeg ender nok fort som trener ja, og jeg har et ønske om å gi noe tilbake. Jeg ser hvor mye glede det har gitt pappa opp gjennom årene selv om det har kostet tid og krefter. Det samme gjelder mamma som har vært veldig aktiv rundt søsteren og turnmiljøet. Jeg har veldig mye å takke mamma og pappa for.
Om det å ha en pappa som trener, en pappa som ikke går stille i dørene eller er redd for å kreve sin plass, har Sixten bare gode ting og si.
– Det sa seg liksom selv fra starten at pappa skulle være med. Han har aldri gitt meg noe gratis og aldri presset meg, men har gitt meg tillit og gode råd. Vi har mange gode diskusjoner og krangler, og har han har selvsagt alltid likt å konkurrere og aller helst slå meg i ting. Jeg tenker at jeg en gang i fremtiden må slå hans personlige løperekorder, men enn så lenge har jeg fokus på fotballen.
Sixten Dalen Jensen kan så langt slå seg på brystet med 179 kamper og 25 mål for Vard. Debuten kom i en treningskamp mot Sandnes Ulf i februar 2013. Vi ser frem til hundrevis av kamper til.
