Jeg minnes en kommentar fra den svenske Brann-treneren Kalle Bjørklund, far til Brann-spiller Joakim Bjørklund (svensk landslagsspiller og mangeårig proff i utlandet), etter en cupkamp mellom Fana og Brann i 3. runde av NM i 1992. Vi, Fana, vant 1-0.
«Han der spissen Kjell Sture Jensen er et talent,» sa han. Jeg så kanskje ut som om jeg var 18-19 år, men jeg var faktisk 23 år den kampen. Jeg satte straffen i stolpen, men kaptein Tom Leiknes satte returen i mål, og vi slo ut selveste SK Brann.
Hva er et talent?
Talent brukes ofte til å beskrive en persons iboende evner og potensial til å utvikle ferdigheter. Det kan defineres som individets kapasitet til å oppnå mye innen en aktivitet, basert på både kortsiktige og langsiktige forutsetninger.
Debatten om talent er medfødt eller utvikles gjennom læring har pågått lenge, og det finnes ulike synspunkter på dette:
Medfødt talent: Noen forskere mener at talent er genetisk og medfødt.
Lært talent: Andre forskere argumenterer for at talent kan utvikles gjennom trening og erfaring. Dette understøttes av teorier som «10.000-timersregelen».
Kombinasjon av begge: En tredje tilnærming er at talent er en blanding av medfødte evner og påvirkninger fra miljøet. For å utvikle og maksimere talentet er det behov for både trening og et støttende miljø.
For en breddeklubb som SK Vard Haugesund er det mest naturlig å tenke på talentutvikling som en langsiktig prosess, der både gener og treningsvilje spiller en viktig rolle.
Jeg har vært et aktivt medlem av SK Vard Haugesund siden 1999 – i år feirer jeg 25-årsjubileum. Totalt har det blitt 6 år, 211 kamper og 110 mål for A-laget, samt deltakelse i oldboyskamper og C-lagspill. Jeg har også vært lagstrener for både jenter og gutter på alle nivåer, fra barnelagene fra 5 år og helt opp til A-laget. I tillegg har jeg hatt ansvar som leder og instruktør for Vardakademiet (6–12 år) i mange år.
Fra 2009 til 2015 var jeg også fysisk trener i FK Haugesund i tillegg til min rolle i SK Vard Haugesund.
I en 30-årsperiode har jeg også jobbet som kroppsøvingslærer/breddeidrettslærer ved Skeisvang videregående skole – en svært lærerik periode.
Med dette som bakgrunn, har jeg selvsagt noen meninger og betraktninger rundt begrepet talentutvikling.
Først litt historikk om hvordan vi tilrettelegger og inspirerer til trening i SK Vard.
I 1999 bestemte SK Vard Haugesund, med Torbjørn Sæbø i spissen, at klubben skulle bygge sin egen fotballhall – Vardhallen, som nå er kjent som IMENCOHALLEN. Målet var å tilby klubbens spillere bedre treningsforhold hele året, slik at vi kunne utvikle bedre fotballspillere.
Jeg var selv med på dugnaden og jobbet i vinterferien 2000, tre fulle dager, sammen med forskalingssnekker Einar Gismarvik for å legge armeringsjern til dragerne. Da hallen endelig stod ferdig, var vi alle utrolig stolte, spente og klare til å ta den i bruk. Jeg har ofte sagt at hallen forlot karrieren min minst tre år ekstra.
Vardakademiet
Med Vardhallen fikk Vardakademiet sin spede start. Den første treneren som organiserte teknisk trening for de aller minste, var legenden Thias Thuestad. Treningsopplegget var basert på hollenderen Wiel Coervers teknikk- og ballmestringsfilosofi. Etter hvert ble jeg mer og mer overbevist om at denne treningen ga barna stor utvikling, både teknisk, koordinasjonsmessig, i balanse, hurtighet, styrke og utholdenhet. Jeg ville lære mer.
Thias tok kontakt med Coerver Coaching internasjonalt, og sammen arrangerte vi flere helgecamper med instruktør Brad Douglas, hvor vi benyttet oss av denne metodikken. Jeg dro på kurs til Sverige to somre, og Thias ble med meg det ene året. I etterkant startet vi Vardakademiet 6–12 år, med to ukentlige økter i Vardhallen: 3v3-spill på tirsdager og teknikktrening på torsdager. Øktene for 6–9 år var fra kl. 17:00–18:00, mens 10–12-åringene trente fra 18:00–19:00.
I tillegg sørget Kolbjørn «Kolla» Fosen for at ungdomsakademiet gikk rundt, med morgenøkter tre dager i uken før skolen. Gutter trente tirsdager og torsdager, mens jentene trente på onsdager. Vi hadde utviklet et konsept hvor Vard-spillere i begge kjønn fikk trene 3-4 økter sammen hver uke gjennom vinteren. Dette hadde selvfølgelig stor betydning for spillernes ferdigheter. Mange ivrige fotballbarn ble raskt veldig flinke, og utviklingen førte til mange sterke lag og spillere.
Juniortrener for et sterkt juniorlag – 2005–2006
I 2005–2006 var jeg juniortrener for et meget sterkt juniorlag, som blant annet bestod av spillere som Lars Stubhaug, Helge Sandvik, Alexander Søderlund, Michael Haukås, Andreas Ulland Andersen, Hans Christian Døsen, Kristian Severeide, i tillegg til en flott gjeng ekte Vardgutter, noen få Djerv- og Haugarspillere, samt et par fra distriktene rundt oss. Vi kom til kvartfinale i NM for juniorer, og tok sølv i kretsmesterskapet, kun slått av FKH, men foran Viking det året. En utrolig gøy opplevelse!
Jeg er ekstra stolt av Vard-laget født i 1996, som jeg trente fra de var 13 til 16 år. Det var en reise i både talentutvikling og menneskelig utvikling på alle nivåer, fra bredde til topp. Laget bestod av en kjerne på 20 spillere, og rundt 35 spillere deltok i kamper for laget i løpet av de fire årene. Vi tapte kun fire seriekamper på fire sesonger, og vant Adidas-cupen som 14-åringer. Som 15-åringer tok vi bronse i samme cup (med Martin Samuelsen på laget, før han dro til Manchester City), og som 16-åringer toppet vi det hele ved å bli kretsmestre. Senere på høsten spilte vi oss frem til NM-finale for gutter 16, hvor vi møtte Vålerenga. Vi hadde slått ut Kopervik, Randaberg, Bryne, Viking, Fana, Brann og Molde på vei til finalen. I finalen ble det tap 1-3. Niklas Castro (nå i Brann) scoret to mål, og Simen Hestnes (nå i KFUM) scoret ett for Vålerenga. Vårt mål ble scoret av Mats Kvalvågnes (tidligere Nord).
Vålerenga, en talentfabrikk i Oslo Øst, hadde spillere fra hele 16 nasjoner i sin tropp – imponerende! I vårt lag var det også mange «talenter» og ambisiøse spillere med gode forutsetninger. Dette var i 2012, og samtidig rykket vårt A-lag opp til 1. divisjon igjen. Fire av disse 16-åringene fikk etter hvert plass i A-stallen: Thore Pedersen, Sixten Dalen Jensen, Sondre Bjønsaas Nilsen og Michael Lie.
22 stolte Vardgutter vant sølv i NM. Tapte finalen mot sterke Vålerenga 3-1 i Vallhall Arena 2012. Lagleder Halle Hjelle og Trener Kjell Sture Jensen.
Målet for SK Vard: Langsiktig satsing på lokale spillere, samt være en klubb for spillere med ambisjoner.
Målet for Vard er på lang sikt å ha 70 prosent lokale spillere i A-stallen. Er dette mulig, og hva skal til for å ta vare på talentene i et lengre perspektiv?
I årets A-stall var 11-12 lokale spillere, og 7 av disse har spilt aldersbestemt fotball i klubben. Med en stall på cirka 22 spillere er vi nærme målet, men det er fortsatt rom for forbedring. En forklaring på at vi ikke er helt i mål, er at spillere vi har utviklet og sendt videre til FKH ikke alltid kommer tilbake, eller at de blir tatt opp i FKHs profesjonelle nivå. Dette er noe vi er stolte av. Gratulerer til Vard-guttene Anders Bondhus (19) og Einar Fauskanger (16, Norges yngste keeperdebutant) som debuterte for FKH hjemme mot Odd i siste seriekamp, som endte 2-1.
I dagens situasjon er cirka 15-20 unge Vard-gutter i alderen 13-19 år involvert i FK Haugesund. Vår målsetting er at de skal opprettholde motivasjonen og drivkraften, og en dag komme tilbake til oss. Vi ønsker gjerne bedre dialog med FKH om disse spillerne når FK Haugesund ikke lenger har en god utviklingsplan for dem. Mathias Tjoland, Andreas Ekrene, Oskar Morisbak og Mads Holgersen Grevstad er alle eksempler på spillere som kan og bør videreutvikle seg i SK Vard. Historien har nemlig vist at dette ofte er en riktig vei å gå.
Dion Osdataj, Ergelst Shala, Nikolai Nygaard og Sander Lorentz ble alle tatt opp i A-stallen samtidig, og samtlige har fått spilletid for Vard. Dion er den som har fått mest spilletid til nå, og han fremstår som en spiller som stadig preger kampbildet i 2. divisjon/PostNord-ligaen. De tre andre spiller nå for andre lokale klubber og er fortsatt i god utvikling, slik jeg ser det.
Her er noen eksempler på tidligere spillere som har gått Vards vei: Eirik Horneland, Thormod Ness, Trygve Nygård, Jarle Steinsland, Alexander Søderlund, Helge Sandvik, Lars Stubhaug, Tor Arne Andreassen, Aleksander Stølås, Michael Haukås, Andreas Ulland Andersen, Eirik Ulland Andersen, Adnan Causevic, Torbjørn Kallevåg, Thore Pedersen, Sixten Dalen Jensen, Thomas Kinn, Erling Myklebust, og sist, men ikke minst, Claus Niyukuiry.
Talentutvikling og kravene for å nå toppen
Statistikken viser at av 10 000 barn blir bare 1-2 landslagspillere. Nåløyet er trangt, men på veien dit er det mange arenaer en må gjennom før man kan nå toppen. Talentutvikling er en prosess som tar tid, og man må være klar over at gjennomsnittsalderen for å etablere seg i Eliteserien, 1. divisjon eller OBOS-ligaen er rundt 21-22 år.
Av 10 000 spillere i hvert alderskull blir kun 1-2 landslagsspillere. For å utvikle ferdighetene som trengs for å nå toppen, snakker vi ofte om 10 000 timer med trening og påvirkning. Det betyr at en spiller, fra 6-årsalder til 16 år, må trene 1000 timer hvert år i 10 år.
For spillere som er veldig gode som 11-12-åringer, vil det være 8-10 år med 2-3 timer daglig aktivitet for å bli bedre på fotball før de etablerer seg som toppspillere. Dette tilsvarer omtrent 19 timer i uken, eller ca. 3 timer hver dag gjennom hele året (52 uker).
Hvis man tar bort ferie og fridager, vil tallet trolig være enda høyere – kanskje 3-4 timer hver dag med trening som fremmer de fotballferdighetene som skal til for å bli virkelig god.
Trender i samfunnet
Forskning og store studier om barn og unges fysiske helse viser at barn på 6 år allerede tilfredsstiller hele 94 % av Helsedirektoratets anbefaling om 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Blant 9-åringene er 87 % aktive nok, mens hos 15-åringene er det kun 50 % som klarer de 60 minuttene. (Ung-kan-undersøkelsene fra 2005 og frem til i dag.)
Denne trenden er alarmerende, og en del av forklaringen på at vi blir mer stillesittende og sedate, er bruken av sosiale medier via mobiltelefoner, iPads, PC/Mac og TV-serier. Her må det settes inn tiltak, og jeg mener at foreldrene har det største ansvaret. Trenere bør også få større mulighet til å stille krav.
Det er verdt å merke seg at Australia nylig hevet aldersgrensen for deltakelse på sosiale medier til 16 år.
Den utviklingen der vi sitter mer og mer stille, er ikke i takt med kravene for å bli en virkelig god fotballspiller. Men vi ser fortsatt barn i Vard som er i bevegelse 3-4 timer daglig – og ofte nesten hele tiden med ballen i beina. De er som regel 6-12 år gamle, og de utvikler seg veldig fint på akademiet, under lagtreningene og selvfølgelig i kampene de spiller.
Talentutvikling – En balansegang mellom muligheter, trygghet, trivsel og tillit!
Når barna fyller 10 år, ønsker FK Haugesund gjerne at vi som klubb melder inn de beste spillerne, slik at de slipper å «scoute» dem på et tidlig stadium. Dette sier vi i Vard selvsagt nei til. Ingen kan forutsi hvem som vil bli best på dette tidspunktet.
Når spillerne fyller 12 år, derimot, må vi informere våre spillere om at toppklubben FKH ønsker å tilby ekstra treninger og samlinger med kamper for noen få i hvert årskull. Dette er et omstridt tema for oss i Vard, da vi i praksis «river» spillerne vekk fra sitt trygge, etablerte miljø. I tillegg ser vi at overivrige foreldre ofte blir ekstra entusiastiske når deres barn blir «ønsket» av en toppklubb. Smigrende, selvsagt, men er det egentlig det beste for barnet?
Laget og kullet som spillerne tilhører mister ofte 2-4 spillere til toppklubben, og det er lett å se at laget da blir svekket. Som en stor breddeklubb føler vi at vi noen ganger klarer å håndtere dette, da vi ofte har tilstrekkelig med spillere i hvert kull. Derimot er de mindre kullene våre mer sårbare. I noen tilfeller kan et lag faktisk gå i oppløsning, og det er alltid et sårt tap for oss som klubb.
Når vi ser hvor få som faktisk når toppen, stiller vi ofte spørsmål ved om FK Haugesund går for bredt og tar inn for mange spillere i sin satsing. Det er viktig å være realistisk i slike vurderinger.
En ekstra utfordring er at Norsk Toppfotball og Norges Fotballforbund fordeler sine akademimidler gjennom medieavtaler, men kun til Eliteserien og OBOS-ligaen. Jeg mener fotballtinget burde inkludere PostNord-ligaklubbene, samt anerkjenne klubbene i Norsk Tipping-ligaen som verdifulle talentutviklere.
Avslutningsvis vil jeg oppsummere mine erfaringer med at de beste talentene blomstrer best i et utfordrende, trygt og godt miljø, hvor det er gode trenere, gode lagkamerater, tilstrekkelige fasiliteter og en klar plan og struktur som følges.
Talentutvikling i SK Vard – Historie og fremtid
Man kan bare se på historien. Hvem i SK Vard vil noen gang glemme juniorlaget fra 1972, «SuperVard» fra 1975, eller laget som spilte cupfinale i 1976? Spillere som Johannes Stensletten, Øyvind Risanger, Harald Bersaas, Per Sønstabø, Åge Risanger, Egil Severeide, Rune Ottesen, Arne Larsen Økland, Kolbein Oddenes, Hans Høie, Helge Risanger, Svein Hammerø, med flere, deltok alle i denne perioden. De var talentfulle spillere som fikk videre utvikling i Vards miljø.
Hva skal til for å gjenskape slike gode lag og miljøer? Er det mulig i dagens situasjon?
Eliteserien og OBOS-ligaen er profesjonelle nivåer med store A-lagsbudsjetter, lønnede spillere og trenere. Vard, som spiller på 2. divisjonsnivå, konkurrerer mot klubber som bruker mellom 10 og 30 millioner på sin satsing bare på A-laget i PostNord-ligaen. Eliteserie- og OBOS-klubbene hadde i 2023 en samlet omsetning på 2,8 milliarder kroner, eller i snitt 87 millioner per klubb. PostNord-ligaen, derimot, omsatte i snitt for 14 millioner. Disse tallene gjelder hele klubben, ikke bare A-laget.
Er det mulig for Vard å konkurrere? Ja, det er mulig, men ikke uten ressurser. Økonomi er viktig, men det mest avgjørende er menneskelige ressurser. Vi trenger mennesker som ønsker å bidra hver eneste dag, uke og måned, over flere år. Vi må tilknytte oss personer med kompetanse, og vi må både utdanne nye og videreutdanne de vi allerede har.
Vi må også stimulere talentene – ikke bare spillerne, men også talentfulle trenere, ledere, organisasjonsfolk, styremedlemmer og foreldre. Vi trenger motivasjon, inspirasjon og en felles, målrettet retning. Vi må ha en klar visjon og tro på at vi sammen kan nå våre mål.
En ting er jeg helt sikker på: Uansett skjermtid eller ikke, vil det garantert komme flere spillere fra SK Vard Haugesund som tar steget opp til A-laget og videre til norsk toppfotball, både på jentesiden og guttesiden. Hvorfor?
Fordi fotball fortsatt er verdens morsomste idrett å drive med!
