11 erfaringer om å ha Vardmodellen-barn på laget

Foto: Alexander Urrang Hauge


1. Barn med annen hudfarge er en ressurs – ikke et offer

Ingen barn er like, ingen bakgrunner er identiske. Barn med innvandrerbakgrunn er ikke et offer, men et unikt bidrag til fellesskapet, som et fotballag er. Laget blir bedre av å ha flere nasjonaliteter.

2. Ja betyr ikke alltid “ja”.

Ikke undervurder kommunikasjonsutfordringer. At noen sier “ja”, betyr ikke nødvendigvis at noe er forstått. At noen ikke kommer på trening betyr ikke nødvendigvis et aktivt valg om å ikke stille.

3. Noen har lite i kofferten, men mye i bagasjen

Erkjenn at foreldre og familier med ikke-vestlig bakgrunn kan (ikke alltid) sitte på alvorlige traumer og en vond fortid. Det kan være vanskelig å fatte for dem som er vokst opp i trygge Norge. Ha stor respekt for hva mennesker kan ha gått gjennom: krig og konflikt, vold og overgrep. Frykten for hvordan det går med familie og venner som fortsatt er i fare, forsvinner ikke. .

4. De fleste barna i verden driver ikke med organisert idrett

Å drive med fritidsaktiviteter er et uttrykk for enorm velstand, som er forbeholdt ytterst få i verden. Å anta at foreldre og barn forstår og erkjenner viktigheten av dette, kan ikke tas for gitt. At mennesker som har levd i nød og fattigdom skal betale penger for at barna skal spille fotball, kan virke fullstendig absurd.

Foto: Alexander Urrang Hauge

5. Ikke gi opp barna.

Jeg sier det igjen: Ikke gi opp. Kanskje du må ringe hundre ganger, kanskje du må minne om leggbeskyttere tusen ganger. Det kan ta lang tid for at en relasjon er så sterk at tilliten kommer, og at en spiller tør å snakke – og faktisk si hva hun tenker og mener.

6. Streite retningslinjer, faste avtaler

Still tydelige krav og sett grenser. Si hva du forventer, fortell at du vet de kan greie det. Fokuser på de enkle tingene: Møt opp i tide, huske utstyr, snakke fint til lagkamerater, si hei. Alle greier å si “hei”. Det tilværelsens minste felles multiplum.

7. Penger er viktig

Det finnes mange steder du kan søke om penger. Til innkjøp av luftmadrass, klær, kontaktlinser, fotballsko. Snakk med andre i Vardmodellen. Mange sitter på nyttige erfaringer. Sørg alltid for at lagkassen har rom for å gi lommepenger på cup, samt mulighet til å dekke egenandel til enkeltspillere hvor økonomi. Den t-skjorta, cup-genseren, Starbucks-kaffen er faktisk – og dessverre – både en billett til utenforskapet og fellesskapet.

8. Alle skal med

Forvent at foreldrene skal stille på dugnad, på samme vilkår som andre. Hent dem om nødvendig. Forklar så godt du kan at fotballen fungerer fordi voksne bruker sin fritid. Forstå at inngangen til integrering handler like mye om å få foreldrene på banen. Bruk gjerne barna som oversetter/tolk.

9. Nøden har ikke hudfarge

La fotballen være et fristed. Fotballtreninger og kamper utgjør bare noen få timer av en hel uke. Husk at akkurat disse treningene kan være noe helt unikt, et lyspunkt for enkelte spillere, et fristed der de kun tenker på ballen. Uavhengig hudfarge, etnisitet og bakgrunn. Kanskje er akkurat disse timene det lille lyset som gjør at resten av hverdagen fungerer? Vi vet aldri hva som skjedde på hjemmebane, like før en spiller kommer på trening.

10. Ikke ta noe for gitt

Sørg for orden i sysakene. Ikke tro at de bare melder seg på akademiet, cupen, stiller med rett utstyr og har nok klær på vinterstid. Tro heller ikke at de får med seg utflukten og at treningstid er flyttet. Det egget som alltid går i gulvet, altså spillerne du som ikke møter, er stort sett den med minst ressurser.

11. Hva holder vi egentlig på med?

Fotballfolk og trenere snakker på seg brokk om Haaland, Ødegaard, talentutvikling og spissing. Det er lett å bli kvalm. Hva tid skal fotballfolket forstå at alle barn er talent og at alle kan utvikles. Barn er ikke «kull», «stall» eller «materiale». Som trener har du påtatt deg et vanvittig ansvar og du får ærbødigst involvere deg i barndommen. Det er et privilegium som krever den aller største respekt.
Verdien av fotball, handler i det lange løp ikke om hvem som scorer mål, men hvordan man utvikler seg som menneske.
Hvis du ikke har forstått dette, har du ingenting å gjøre i en fotballklubb. Hvis fotballaget og tilhørigheten til laget er en kilde til mestring, utvikling og bedre integrering, har du bidratt med noe som kan endre et barn, og en ungdoms liv til noe som er mye bedre – som gir livserfaring.
Tenk på det.

Lykke til!

Foto: Alexander Urrang Hauge

Oddbjørn Skartun har studert parallelt med fotballkarrieren. De siste årene har han også jobbet for Vardmodellen. Foto: Odd Kåre Grøttland

← Oddbjørn (35) nærmer seg endelig det store målet: – Det har vært et familieprosjekt

Hovedbilde

Talentutvikling sett gjennom mine øyne →

Annonse
Vi bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse. Du kan eventuelt skru av dette i nettleseren din. Personvernerklæring