Oddbjørn (35) nærmer seg endelig det store målet: – Det har vært et familieprosjekt

Tøff konkurranse

Han fant også veien til målet. Så ofte at FKH signerte ham i 2012. For to år. Det endte med ett. Ni kamper i eliteserien. Bare én fra start. Og null mål.

– Det var ikke så lett. Jeg konkurrerte med Alexander Søderlund, som da spilte på landslaget, og Nikola Djurdjic. Jeg trodde jeg skulle få sjansen da Niko ble solgt og etter å ha scoret tre mål i en treningskamp mot Helsingborg den sommeren. Så kjøpte FKH i stedet Pontus Engblom og Henrik Kjelsrud Johansen, og prioriterte dem foran en spiller som kom gratis fra Vard. Etter sesongen hentet de også Christian Gytkjær.

– Bittert at du ikke fikk flere sjanser i FKH?

– Her er jeg inhabil. Men jeg syntes jeg fortjente flere sjanser etter det jeg hadde prestert. Jeg scoret i cup og treningskamper, sier Skartun, som også banket inn 30 mål på 18 kamper for FKH 2 i 3. divisjon den sesongen.

Så ble det Bryne og 1. divisjon i 2013.

Og det startet storartet.

Skartun scoret 16 seriemål i sin første sesong på Jæren. Og ble nominert til årets spiller i 1. divisjon.

2014 ble ødelagt av en kneskade han pådro seg i første treningskampen.

I 2015 var han tilbake. Og våren 2016 så det veldig lovende ut med tanke på en retur til Eliteserien.

– Jeg scoret sju mål på de sju første kampene for Bryne. Jeg var så god som jeg noen gang hadde vært, og jeg var på utgående kontrakt. Så fikk jeg trøbbel med kneet igjen. Uflaks. Jeg klarte å kjempe meg tilbake, men på første trening etter sommerferien pådro jeg meg en tøff ankelskade. Etter det kom jeg aldri helt tilbake, erkjenner Skartun.

Takket nei til Knutsen og Glimt

Flere klubber hadde i løpet av sesongen vist sin interesse, blant andre FKH.

Og Bodø/Glimt, som da var i 1. divisjon. Kjetil Knutsen prøvde å hente Skartun til Aspmyra før 2017-sesongen.

– Jeg var aldri i Bodø. Men jeg pratet med Knutsen og han sendte meg flere meldinger og prøvde å lokke meg nordover. Med kone i full jobb i Haugesund, valgte jeg i stedet Sandnes Ulf. Men artig å se hva Knutsen har fått til med Bodø/Glimt, sier Skartun.

Selv fikk han ikke til all verden i Sandnes. Kneet skranglet og han fant aldri tonen med trener Bengt Sæternes. Året etter flyttet han «hjem» til Haugesund. Og etter en sesong med Vard i 2. divisjon la han opp – 29 år gammel.

– Det som drev meg på fotballbanen var å bli stadig bedre og se hvor langt jeg kunne ta det. Jeg kjente at det hadde bikket. Men i dag er jeg veldig takknemlig for den karrieren jeg fikk. Jeg har aldri gått i fella og tenkt hvis og om.

– Var det likevel tungt å gi seg så tidlig?

– Ja, den første tiden var utfordrende. Å være fotballspiller hadde vært identiteten mitt hele livet. Det oppsto et tomrom. Men jeg hadde noe å gå til, sier Skartun.

Har studert hele veien

Parallelt med fotballkarrieren hadde han brukt mye av fritiden til å studere.

– Jeg er en urolig og rastløs sjel. Det krever mye å være toppspiller. Men det er fint å ha fokus på andre ting også. Studiene stjal litt energi, men ga meg også mye.

Han startet med et årsstudium i samfunnsfag i Sogndal. Mens han spilte for Bryne og Vard fullførte han en bachelor i økonomi. Den avsluttende oppgaven skrev han sammen med Eirik Mæland. I tillegg er han nesten ferdig med en bachelor i ernæring. Og han tok medisinsk grunnfag.

– Jeg tenkte på fysioterapi og kiropraktikk. Så var det en som sa til meg – «hvorfor blir du ikke bare lege?» Jeg tenkte umiddelbart at nei, seks år med studier er for lenge. Så var jeg gjennom en modningsfase. Vi tok en prat på hjemmebane. Den første ungen hadde kommet. Det var nå eller aldri. Jeg så muligheten og klinte til, sier den tidligere angrepsspilleren.

Til sommeren er han ferdig utdannet lege.

– Som på fotballbanen må jeg ha et yrke der jeg kan utvikle meg og hele tiden lære noe nytt. Jeg har alltid vært glad i læren om kroppen og jeg liker å forstå hvordan ting henger sammen, sier han.

Sto opp 05.00 for å lese

Det siste året han spilte i Vard, brukte Skartun til å ta fag fra gymnaset opp igjen.

– Det var kanskje det tøffeste året. Jeg hadde 15 eksamener, spilte på A-laget og jobbet i tillegg 40–50 prosent for Vard for å få det til å gå rundt økonomisk. Olivia var akkurat kommet til verden og det ble etter hvert for få timer i døgnet. Jeg sto opp klokken 05.00 for å lese.

Belønningen var opptak til legestudiet.

Siden har Skartun pendlet fra Bleikemyr i Haugesund til Universitetet i Bergen. I snart seks år nå.

Underveis har unge nummer to kommet til verden.

– Fortsatt travelt?

– Alle med to unger har det travelt. Og våre har ikke vært mer enn middels flinke til å sove. Så det har gått noen liter kaffe. Jeg ser at det jeg har tatt på meg er helt i grenseland. Men så har ikke dette vært et soloprosjekt. Det har vært et familieprosjekt. Og jeg er veldig takknemlig. Jeg tror jentene våre og spesielt kona gleder seg minst like mye som meg til jeg er ferdig utdannet til sommeren. Marta har tatt en ekstra byrde når jeg har vært borte. Så har jeg prøvd så godt jeg kan å kompensere når jeg er hjemme. Jeg har heldigvis hatt praksisperioder ved Haugesund sjukehus, sier Skartun.

Oddbjørn Skartun kom fra Sogndal til Vard i 2009 og har nå slått rot i Haugesund. Foto: Jan Kåre Ness

– Hadde ikke klart det uten

Han understreker at han ikke er i mål.

– Jeg slipper ikke jubelen løs helt ennå. Det siste halvåret er brutalt med mange eksamener. Men det har gått bra så langt. Jeg har fått gode karakterer. Kanskje litt for gode med tanke på familiesituasjonen. Kanskje burde jeg roet litt mer ned. Men jeg er en perfeksjonist og ønsker ikke at folk skal tro at jeg har vært litt her og der og tatt legestudiet på hælen.

– Har bakgrunnen som toppidrettsutøver vært en fordel med tanke på å takle krevende studier?

– Det har jeg tenkt på ofte. Og jeg er sikker på at jeg ikke hadde klart det uten den gjennomføringsevnen fotballen ga meg. Evnen til å gjøre ting du kanskje ikke har lyst til å gjøre. Som dagens andre trening. Da du allerede var ganske sliten. Men du løp likevel de intervallene. Jeg er en pliktoppfyllende fyr og erfarte at du fikk betalt for å gjøre den ekstra jobben. Betalt for seriøsiteten. I toppidretten opplever du også stort press. Som du gjør foran eksamener. Du kjenner på nervøsiteten. Mye står på spill. Som fotballspiller har jeg vært i ukomfortable situasjoner og har bedre forutsetninger for å mestre presset, mener Skartun.

Vardmodellen

Siden 2018 har han også tatt seg tid til å jobbe for Vard-modellen. I en 25 prosent stilling.

– Jeg brenner for Vardmodellen. En fantastisk bra greie. Jeg hjelper også til når Vard arrangerer cuper. Og jeg har ansvaret for Vard-magasinet. Så får vi se hvordan det blir og hva jeg får tid til når jeg skal ut i turnus som lege fra sommeren av, sier Oddbjørn Skartun.

Fotballspilleren som aldri fikk oppfylt drømmen om å score i Eliteserien.

Fotballspilleren som ble tøff i nøtta. Og brukte den.